Alt du trenger å vite om Change of Control-klausuler

Få kontraktsbestemmelser har større praktisk betydning i M&A-transaksjoner enn Change of Control-klausuler. Disse bestemmelsene kan gi motparten rett til å si opp kontrakten, kreve reforhandling eller utløse andre konsekvenser når eierskapet til en av partene endres. I verste fall kan de torpedere hele transaksjonen eller redusere verdien av oppkjøpet betydelig.

Likevel opplever vi at mange aktører undervurderer kompleksiteten i disse klausulene — og konsekvensene av å overse dem under due diligence. I denne artikkelen gir vi en grundig gjennomgang av hva Change of Control-klausuler er, hvordan de fungerer i praksis, og hva du bør se etter.

Hva er en Change of Control-klausul?

En Change of Control-klausul (heretter CoC-klausul) er en kontraktsbestemmelse som gir en eller begge parter visse rettigheter eller forpliktelser dersom det skjer et eierskifte i en av partenes selskap. Typiske konsekvenser inkluderer:

• Oppsigelsesrett — motparten kan si opp kontrakten
• Samtykkerett — eierskiftet krever motpartens godkjenning
• Varslingsplikt — parten som gjennomgår eierskifte må varsle motparten
• Reforhandlingsrett — motparten kan kreve reforhandling av vilkårene
• Automatisk opphør — kontrakten faller bort ved eierskifte
• Akselerasjon — betalingsforpliktelser forfaller umiddelbart

Hvorfor finnes disse klausulene?

CoC-klausuler tjener legitime forretningsmessige formål. En kontraktspart har ofte valgt å inngå avtalen basert på hvem motparten er — deres kompetanse, finansielle stilling, omdømme eller strategiske posisjon. Når eierskapet endres, kan disse forutsetningene falle bort.

Tenk for eksempel på en leverandør som har gitt en viktig kunde svært gunstige vilkår, delvis fordi kunden er en lojal partner og delvis fordi kunden ikke er en konkurrent. Hvis kunden blir kjøpt opp av leverandørens største konkurrent, endrer hele dynamikken seg. CoC-klausulen gir leverandøren mulighet til å revurdere avtalen i lys av den nye situasjonen.

Vanlige formuleringer og definisjoner

En av de største utfordringene med CoC-klausuler er at de definerer «Change of Control» på svært ulike måter. Her er de vanligste tilnærmingene.

Prosentbaserte definisjoner

Den enkleste formen definerer CoC basert på en prosentandel av eierskap eller stemmerett:

«Change of Control betyr enhver transaksjon som resulterer i at en tredjepart, direkte eller indirekte, erverver mer enn 50 % av aksjene eller stemmerettene i Parten.»

Prosentterskelen varierer — vanlige grenser er 25 %, 33 %, 50 % eller 51 %. Jo lavere terskel, desto lettere utløses klausulen.

Kontrollbaserte definisjoner

Noen klausuler fokuserer på faktisk kontroll i stedet for eierandel:

«Change of Control betyr enhver endring i den direkte eller indirekte kontrollen over Parten, der kontroll betyr retten til å utpeke flertallet av styremedlemmene eller på annen måte utøve bestemmende innflytelse over ledelsen og driften.»

Denne typen definisjon er bredere og kan fange opp situasjoner der kontrollen skifter uten at det nødvendigvis er et rent eierskifte — for eksempel gjennom aksjonæravtaler eller stemmeretts-arrangementer.

Brede definisjoner

Noen klausuler er svært vidtfavnende:

«Change of Control betyr enhver fusjon, fisjon, konsolidering, salg av alle eller vesentlig alle eiendeler, omorganisering, eller annen transaksjon som resulterer i en endring av den direkte eller indirekte kontrollen over Parten.»

Slike definisjoner kan potensielt utløses av interne omorganiseringer, konsernrestruktureringer eller til og med børsnotering — noe som kanskje ikke var tilsiktet.

Unntak og kvalifikasjoner

Velskrevne CoC-klausuler inneholder ofte unntak for:

• Overføringer innad i konsernet (mellom mor- og datterselskaper)
• Restruktureringer som ikke endrer den ultimate kontrollen
• Børsnoteringer (IPO)
• Arv og generasjonsskifter
• Overføringer til eksisterende aksjonærer

CoC-klausuler i ulike kontraktstyper

Kommersielle kontrakter

I kunde- og leverandøravtaler gir CoC-klausuler typisk motparten oppsigelsesrett. Dette er spesielt vanlig i kontrakter med:

• Eksklusive distribusjonsrettigheter
• Lisensavtaler for immaterielle rettigheter
• Langvarige serviceavtaler
• Rammeavtaler med offentlig sektor

For M&A-kjøpere er dette kritisk — oppkjøpet kan medføre at viktige kundeforhold eller leverandøravtaler faller bort.

Låneavtaler og finansiering

CoC-klausuler i låneavtaler er ofte de mest umiddelbare og alvorlige. Typisk gir de långiver rett til å kreve umiddelbar innfrielse av hele lånet ved eierskifte. I norsk bankvesen er dette standard i de fleste kommersielle låneavtaler.

For kjøper betyr dette at målselskapets eksisterende finansiering kanskje ikke kan videreføres, noe som påvirker finansieringsstrukturen og potensielt verdivurderingen.

Leieavtaler

Mange næringsleieavtaler inneholder CoC-klausuler som gir utleier samtykkerett ved eierskifte av leietaker. Tap av viktige lokaler kan ha alvorlige konsekvenser for virksomheten.

Ansettelsesavtaler

CoC-klausuler i ansettelsesavtaler (ofte kalt «golden parachute»-bestemmelser) gir nøkkelpersonell rett til ekstra kompensasjon eller akselerert opptjening av opsjoner ved eierskifte. For kjøper representerer dette en direkte kostnad som må hensyntas i verdivurderingen.

Offentlige konsesjoner og tillatelser

Visse tillatelser og konsesjoner kan være betinget av selskapets eierstruktur. Eierskifte kan kreve ny søknad eller godkjenning fra myndighetene — for eksempel innenfor helse, finans, energi og telekommunikasjon.

Konsekvenser for M&A-transaksjoner

Identifisering under due diligence

Det første steget er å identifisere alle CoC-klausuler i målselskapets kontraktsportefølje. Dette er en betydelig oppgave — spesielt for selskaper med hundrevis eller tusenvis av kontrakter.

Tradisjonelt har dette krevd manuell gjennomgang av hver enkelt kontrakt, noe som er både tidkrevende og feilbarlig. AI-verktøy som ClauseKeeper kan automatisere denne prosessen ved å skanne hele kontraktsporteføljen og identifisere CoC-klausuler uavhengig av formulering — noe som reduserer identifiseringsarbeidet fra uker til timer.

Vurdering av konsekvenser

Når CoC-klausulene er identifisert, må konsekvensene vurderes:

1. Materialitet — Hvor viktig er kontrakten for virksomheten? En CoC-klausul i en liten leverandøravtale er mindre kritisk enn i en avtale som utgjør 30 prosent av omsetningen.

2. Sannsynlighet for utløsning — Vil den planlagte transaksjonsstrukturen faktisk utløse klausulen? Noen strukturer (for eksempel kjøp av eiendeler i stedet for aksjer) kan unngå å utløse CoC-klausuler.

3. Konsekvensens alvorlighetsgrad — Gir klausulen oppsigelsesrett, eller bare varslingsplikt? Er det en automatisk konsekvens, eller krever det aktiv handling fra motparten?

4. Motpartens sannsynlige reaksjon — Vil motparten faktisk benytte seg av sine rettigheter? I mange tilfeller er det ikke i motpartens interesse å si opp kontrakten.

Strategier for håndtering

Det finnes flere strategier for å håndtere CoC-klausuler:

Samtykkeinnhenting før closing — Kontakte viktige motparter for å innhente samtykke til eierskiftet. Dette gjøres ideelt sett før transaksjonen offentliggjøres, men kan være utfordrende uten å lekke konfidensiell informasjon.

Transaksjonstrukturering — Velge en transaksjonsstruktur som ikke utløser CoC-klausulene. For eksempel kan aktivakjøp i noen tilfeller unngå å utløse klausuler som gjelder eierskifte i selskapet.

Betingelser i SPA — Gjøre gjennomføringen av transaksjonen betinget av at samtykke fra visse motparter er innhentet.

Skadesløsholdelse — Kreve at selger holder kjøper skadesløs for tap som følge av at CoC-klausuler utløses.

Verdsettelseseffekt — Justere kjøpesummen for å reflektere risikoen knyttet til CoC-klausuler.

Vanlige fallgruver

For bred definisjon

Selskaper som ikke er oppmerksomme på definisjonen av «Change of Control» i sine egne kontrakter, kan oppleve ubehagelige overraskelser. En definisjon som inkluderer «indirekte» eierskifte kan utløses av transaksjoner lenger opp i eierstrukturen — noe som kan være overraskende for alle involverte.

Manglende kartlegging

Den vanligste fallgruven er rett og slett å ikke identifisere alle relevante CoC-klausuler. Med kontrakter spredt over ulike avdelinger, systemer og fysiske arkiver, er det lett å overse viktige bestemmelser.

For sen håndtering

Å vente med å adressere CoC-klausuler til etter at transaksjonen er offentliggjort, begrenser forhandlingsmulighetene. Motparter som vet at transaksjonen allerede er avtalt, har et sterkere forhandlingskort.

Undervurdering av kaskadeeffekter

En CoC-klausul i én kontrakt kan utløse konsekvenser i andre avtaler. For eksempel kan tap av en nøkkelkunde utløse brudd på financial covenants i låneavtalen, som igjen gir banken rett til å kreve umiddelbar innfrielse.

Beste praksis for håndtering av CoC-klausuler

1. Kartlegg tidlig — Start identifiseringen av CoC-klausuler så tidlig som mulig i prosessen. Bruk teknologi for å akselerere arbeidet.

2. Prioriter etter materialitet — Fokuser på de kontraktene som har størst betydning for virksomheten og transaksjonen.

3. Involver kommersielle ressurser — Juridisk identifisering må suppleres med kommersiell vurdering av konsekvensene.

4. Planlegg samtykkeprosessen — Utvikle en kommunikasjonsplan for kontakt med motparter, inkludert timing og budskap.

5. Dokumenter alt — Sørg for at alle CoC-klausuler, vurderinger og tiltak er dokumentert og sporbare.

6. Vurder strukturen — La CoC-analysen informere valget av transaksjonsstruktur.

Konklusjon

Change of Control-klausuler er et område der grundig due diligence virkelig betaler seg. Tidlig identifisering og proaktiv håndtering kan være forskjellen mellom en vellykket transaksjon og en kostbar overraskelse. Med den rette kombinasjonen av juridisk kompetanse, kommersiell forståelse og moderne analyseverktøy kan M&A-rådgivere sikre at CoC-klausuler ikke blir en uforutsett hindring, men en kontrollert del av transaksjonsprosessen.